Verdt å vite om søtningsmidler

Her har vi samlet viktig informasjon om søtningsmidler, fra innholdsstoffer til doseringsformer.

Søtningsmidler har meget søt smak, men inneholder så å si ingen kalorier, og bidrar ikke til dannelse av karies. De er vesentlig søtere enn sukker (30 til  5000 ganger søtere). Søtningsmidler er tilsetningsstoffer i næringsmiddelindustrien. Det er ikke tillatt å bruke dem i næringsmidler uten myndighetenes uttrykkelige godkjenning. En forutsetning for å få slik tillatelse er at det fremlegges omfattende vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer at tilsetningsstoffene ikke er helseskadelige. Slike undersøkelser tar ofte mer enn ti år, og gjentas med regelmessige mellomrom, også etter at det er gitt tillatelse til å bruke tilsetningsstoffene, for at forbrukerens sikkerhet skal være best mulig ivaretatt. Søtningsmidlene tilhører dermed den gruppen av næringsmiddel-tilsetningsstoffer hvis helsemessige konsekvenser er aller grundigst undersøkt. I 1879 ble det første kalorifrie søtningsmiddelet oppdaget, nemlig sakkarin. I dag brukes søtningsmidler av ca. 800 millioner mennesker over hele verden.

I dag er følgende søtstoffer godkjent i Europa:

Sakkarin:
Sakkarin er et av de eldste søtstoffene og har alt vært i bruk i mer enn hundre år. Dette søtningsmiddelet er omtrent 400 til 500 ganger søtere enn sukker. Tidligere hadde sakkarin den ulempen at det lett kunne smake bittert, men ved hjelp av forbedrede produksjonsmetoder man har lykkes i å oppheve denne smaksmessige ulempen. For det meste brukes sakkarin i en kombinasjon med cyclamat i forholdet 1:10, hvilket også er tilfellet med natreen. Denne blandingen forsterker søtningseffekten av sakkarin og gir forbrukeren en optimal søtsmak. Da sakkarin ikke opptas i den menneskelige organismen, avgir det heller ingen kalorier.

Cyclamat:
Søtstoffet cyclamat ble oppdaget for ca. 60 år siden. Det er ca. 35 ganger så søtt som sukker og dermed det svakeste søtningsmiddelet. Det er imidlertid kjent for å smake spesielt godt, noe som blir særlig tydelig i blanding med sakkarin. I organismen inngår ikke cyclamat i stoffskiftet, og hos de fleste mennesker forlater det derfor kroppen i uforandret form.  Bare ganske få mennesker har en tarmflora der det inngår bakterier som kan omsette cyclamat. Fra et helsemessig synspunkt er denne prosessen imidlertid uten betydning. Også cyclamat er kalorifri.

Aspartam:
Aspartam er et søtningsmiddel som ble oppdaget for 25 år siden. Dette søtningsmiddelet er omtrent 200 ganger søtere enn sukker. Varmebestandigheten til denne forbindelsen er relativt svak, slik at dette søtningsmiddelet ikke er så godt egnet til matlaging og baking. Aspartam er bygget opp av aminosyrene asparaginsyre og fenylalanin, og brytes ned i kroppen. I prosessen frigjøres energi (dvs. kalorier) som man imidlertid kan se bort fra, siden det brukes så små mengder aspartam i de ulike produktene. Når aspartam inngår i stoffskiftet oppstår også ørsmå mengder metanol (alkohol), noe som imidlertid også skjer ved tallrike naturlige gjæringsprosesser.

Acesulfam:
Acesulfam er et søtningsmiddel som ble oppdaget på 1980-tallet. Det er omtrent 200 ganger søtere enn sukker og brukes også hovedsakelig i kombinasjon med andre søtningsmidler. Søtningsmiddelet acesulfam er kalorifritt, da det ikke inngår i den menneskelige organismens stoffskifte. Acesulfam er meget stabilt og varmebestandig.

Neohesperidin DC:
Neohesperidin DC fremstilles av en flavonoid som finnes i sitrusfrukter. Dette kalorifrie søtningsmiddelet kan være opptil 1800 ganger søtere enn sukker, men brukes hovedsakelig i konsentrasjoner som er 400 til 600 søtere enn sukker. Neohesperidin DC har den egenskapen at det undertrykker bitre smaksnyanser i ulike stoffer, hvilket har ført til at det gjerne brukes i legemidler som dråper og sirup. Brukt som enkeltstående søtningsmiddel har det en lakrisliknende ettersmak. I kombinasjon med andre søtningmidler oppviser det svært gode smaksegenskaper.


Thaumatin:
Thaumatin (thauma = gresk for under) er det eldste søtstoffet vi kjenner til. Allerede i 1855 beskrev den britiske Afrika-reisende DANIELL den spesielt søte smaken av den vestafrikanske katemfe-frukten (thaumatococcus). Thaumatin utvinnes av frøhuset fra denne frukten. Thaumatin er meget verdifullt, for av 1 kilo frukt kan det ikke utvinnes mer enn 6 gram thaumatin. Lokalbefolkningen har i meget lang tid brukt de thaumatinholdige fruktene til å søte maten sin.
Dette søtningsmiddelet er et naturlig protein med en energiverdi på 4 kilokalorier per gram. Da det imidlertid er 2000 til 3000 ganger søtere enn sukker, brukes bare svært små mengder til søting av maten. Den energien som tilføres via dette stoffet, kan ignoreres ved kaloriberegningen. I likhet med Neohesperidin DC gir thaumatin en lakrisaktig ettersmak hvis det inntas i høye doser. I kombinasjon med andre søtningsmidler blir det samlede smaksinntrykket imidlertid meget godt. I tillegg til den gode søtningsevnen har thaumatin også smaksavrundende egenskaper som gjør seg gjeldende også i mikroskopiske konsentrasjoner.


I sine produkter bruker natreen søtningsmidler enkeltvis eller i kombinasjon, avhengig av hvilke søtningsmidler som smaksmessig eller teknologisk er best egnet til det aktuelle formålet. Dermed utnyttes søtningmidlenes optimale egenskaper. De enkelte søtningmidlene finner du i listen over ingredienser til de ulike Produkter.